ARBEIDSULYKKER

I NORSK BYGG- OG ANLEGGSBRANSJE

Denne artikkelen presenterer resultater og problemstillinger som fremkommer av dashboardet: 

Bakgrunn

 

229 774 Sysselsatte

Kvinner:     9 %

Menn:       91 %

5,4 % omsetningsvekst

*basert på data for 2018

Denne artikkelen gjennomgår trender i ulykkesstatistikk for norsk bygg- og anleggbransje. Studien er basert på innsamlede data fra Arbeidstilsynet og NAV, publisert av SSB i perioden 2000-2019. Ulykkesstatistikken bygger på innrapporterte data fra arbeidsgiver til de relevante tilsyn. Følgende nøkkeltall for bransjen inngår som grunnlag for studien. 

Tall fra SSB peker på en omsetningsvekst på 5,4 %  mellom 2016-2018 (siste markedsregistrering i SSB) i norsk bygg- og anleggsbransje. Dette vitner om at norsk bygge- og anleggsbransje er i vekst og går godt. Bygg- og anleggsprosjekter involverer mange parter i prosjektplanlegging, prosjektering, utførelse og ferdigstillelse. Byggekompleksitet, tidsfrister og kostnadskontroll er viktige parametere som påvirker prosjektsuksess. 

Motivasjonen for å analysere tallene for bygg og anlegg er at statistikken virker å være relativt stabil for denne bransjen. Bygg og anlegg har en historikk med relativt få storulykker, men en stor andel av nasjonalt registrerte arbeidsulykker. Denne artikkelen presenterer statistikken og anvender bransjens egne risikoindikatorer for å si noe om risikonivået i bransjen. 

Arbeidstilsynet har gitt ut en rapport i samarbeid med Samarbeid for Sikkerhet i Bygg og Anlegg (SfS BA) som gransker data for næringen inngående. Det anbefales å ta en gjennomgang av denne rapporten for ytterligere innsikt. 

Studien er basert på tilgjengelig data fra SSB. Kvalitet av data og resultatene drøftes i underkapittel av denne artikkelen. 

Dødsulykker

I perioden 2000-2019 er det registrert 152 dødsulykker (fatale arbeidsulykker) innen bygg og anlegg. Til sammenligning er det registrert 8 dødsulykker i samme periode for petroleumstilsynet. Bygg og anlegg står for 19% av alle dødsulykker registrert til arbeidstilsynet i denne perioden. Arbeidstilsynet argumenterer for en nedadgående trend i ulykkesstatistikk de siste årene. Antall dødsulykker virker imidlertid å være varierende mellom år og velger man å vurdere perioden 2000-2019 er det vanskelig å si at det er en tydelig trend, ettersom tallene viser variasjoner. 

dødsfall2.JPG

19 % av alle dødsulykker ble rapportert som bygg- og anleggsulykker (2000-2019). 

Statistikken er ujevn og viser ikke tydelige endringer i trend. 

Det har vært få storulykker innen bygg og anlegg de siste årene. Til tross for dette er gjennomsnittlig antall 7,6 dødsulykker per år. 

Tallene for dødsulykker gir ikke oversikt over dødsårsak, dvs. hvilken type ulykke som forårsaket dødsfallet.

Det er heller ikke differensiert på kjønn i dataene. Tallene vurderer bransjen samlet og det er avvik i data som fremgår av SSB sammenlignet med data som fremlegges i arbeidstilsynets egen rapport. 

Bygg og anlegg står for 19 % av den totale dødsulykkestatistikken*

*I perioden 2000-2019

Arbeidsulykker

Hver 10. arbeidsulykke i Norge er innen bygg og anlegg. 

I 2019 ble det rapportert 555 fallulykker. 

Det tilsvarer 10 fallulykker i uken. 

Antall rapporterte arbeidsulykker viser ikke store trendendringer for bygg og anlegg i perioden 2015-2019. Resultatene viser at det er relativt stabilt bidrag til det totale antallet registrerte arbeidsulykker  hvor bygg og anlegg står for rundt 10 % av de registrerte arbeidsulykkene i Norge. 

 

 

 

 

Dette er et høyt antall rapporterte ulykker. Dersom man vurderer statistikken for ulykker og dødsulykker samlet, så er det imidlertid en svært lav andel arbeidsulykker som resulterer i dødsfall. Statistikken gir at 0,3 prosent fører til dødsulykker. At bidraget er relativt stabilt til totalstatistikken er interessant og åpner for mange hypoteser og problemstillinger, men dataene gir ikke rom for å konkludere hvorfor situasjonsbildet er slik. 

Det skal nevnes at ikke alle avvikshendelser rapporteres til NAV og Arbeidstilsynet, og tallene samsvarer ikke nødvendigvis med hverandre. Entreprenørenes interne avvikssystem vil etter alt å dømme inneholde et større statistikkgrunnlag enn det som er offentliggjort i SSB.

Det er grunn til å tro at tallene som fremgår av dashboardet er lavere enn de burde være for bransjen, mye grunnet underrapportering og mørketall (ref. Arbeidstilsynets rapport). 

Det er over 7 arbeidsulykker daglig i bygg- og anleggsbransjen. 

0,3 % av ulykkene i bygg og anlegg resulterer i dødsfall.

De fleste arbeidsulykkene er registrert på menn. Dette er ikke overaskende når de fleste i bransjen er menn. Det som er interessant er å sammenligne adel ansatte med ulykkesatatistikken. 

Sysselsatte :      9 % kvinner, 91 % menn 

Ulykker :           3 % kvinner, 97 % menn

Kjønnsfordelingen i rapporterte ulykker etter kjønn blir tydeliggjort i gjennomgang av risikoindikatorene senere i artikkelen. 

Når det gjelder type arbeidsulykke, så sier ikke statistikken noe om ulykkeskonsekvens. Rapportert ulykke kategoriseres etter type hendelse. Frekvens for fallulykker er høyest for bygg- og anleggsbransjen etterfulgt av støt/treff av gjenstander. Statistikken tilsier at det er 1,5 fallulykker hver dag. Fallulykker har dermed fått betydelig oppmerksomhet i bygg- og anleggsbransjen de siste årene, og fallsikring er påkrevd for arbeid i høyden (>2,5 m). En stor del av arbeidsulykkene registreres i kategoriene Ukjent og Annet, som ikke gir innsyn i hvilke skader som inntreffer på arbeidsplasser.   

Risikoindikatorer

H- og F-tall er tre etablerte risikoindikatorer for norsk bygg- og anleggsvirksomhet (link til veileder). Disse er laggende indikatorer som baserer seg på hendelsesstatistikk og er definert som angitt nedenfor.

  • Skader med fravær er skader hvor den skadede vil være borte fra arbeidsplassen mer enn én dag etter ulykken har inntruffet (eks. selve ulykkesdagen).

  • Skader uten fravær er skader hvor arbeidstager var på jobb fra og med samme dag eller dagen etter ulykken.

Disse brukes i risikostyringsarbeidet og presenteres ofte sammen med entreprenørenes årlige resultater.

 

H-tall bør fremstille skadefrekvens basert på tid brukt på byggeplass hvor den reelle arbeidsulykkerisikoen ligger. En sammenstilling av H-tall basert på alle ansatte i selskapet vil ikke tydeliggjøre fravær og skadesammenheng for ansatte på byggeplass, men for hele bransjen, uavhengig av eksponering. 

 

Ved å bruke tallene for sysselsetting og prinsipp for omregning (bransjeveileder fra Energi Norge) kan det etableres nasjonale H-tall for kvinner, menn og samlet. H-tallene for kvinner og menn er markant forskjellige. Dersom man velger å vurdere disse samlet vil man få en betydelig reduksjon i H-tall fordi kvinner trekker ned H-tallet. Det er imidlertid en overvekt av menn på norske bygge- og anleggsplasser (Kilde: Arbeidstilsynets rapport) helse og indikatorens evne til å gjenspeile risikonivået bør vurderes. 

F-tall er ikke beregnet da vi ikke har tilgang til antall fraværsdager i studien. 

Fraværsskadefrekvens H1

H2 = antall skader med fravær X

1 000 000 / antall arbeidstimer

Personskadefrekvens H2

H2 = antall skader med og uten fravær X

1 000 000 / antall arbeidstimer

Fraværsfrekvens F

F = antall fraværsdager X 1 000 000 / antall arbeidstimer

Kvalitetsvurdering - Datagrunnlag

ulykkekategorierB-A.JPG

Data er hentet fra SSBs statistikkbank. SSB sine data baserer seg på ulykkesrapportering mottatt av Arbeidstilsynet og NAV i perioden 2000-2019. Det bør nevnes at dataene i SSBs databank viser noe variasjoner i tallene avhengig av hvilke statistikkbanker man henter dataene ut fra. Dette er et forbehold som ligger til grunn for analysen. 

 

Arbeidsgiver er av arbeidsmiljøloven pålagt å rapportere alvorlige og fatale arbeidsulykker til Arbeidstilsynet. Hva som er alvorlig skade er ikke tydelig definert og gir rom for en del mørketall, noe Arbeidstilsynet også påpeker i sin rapport. Ved yrkesskade, som gir arbeidstaker rett på støtte fra NAV, er arbeidsgiver også pliktig å rapportere inn skaden. For NAV vurderes ulykken som langsiktig dersom fraværet etter ulykken er over 3 dager og kortsiktig om fraværet grunnet skade er under 3 dager. Selve innrapporteringen fremstår å ikke være tilstrekkelig godt utformet og standardisert. Store deler av rapporteringen faller inn under kategorier som Ukjent og Annet (Bildet nedenfor representerer alle bransjer og tilsynsregistrerte arbeidsulykker). 

I dataene fremgår det ikke hvilke stillinger som oppholder seg på bygge- og anleggsplass. Følgelig må resultatene vurderes som et samlet risikobilde for bransjen, som ikke differensierer mellom stillinger/personell ute på anleggsplassen og kontorstillinger. Sett at andelen som faktisk oppholder seg på bygg- og anleggsplasser nok er betydelig lavere enn sysselsettingen er det grunn til å tro at risikoen er høyere for disse rollene enn det som blir fremstilt samlet i denne analysen. 

Det skal også nevnes at antall ansatte på bygge- og anleggsplass vil ikke være likt som antall ansatte i de andre bransjene som er registrert under de andre tilsynene. Dette er et viktig forbehold for analysen. Det er ikke tatt høyde for hvordan sysselsetting og eksponering påvirker disse tallene, mye fordi tallene ikke gir eksakte svar på hvor mange som oppholder seg på bygg- og anleggsplass av de som er sysselsatt i næringen. Analysen er overordnet og illustrerer hvordan statistikken utvikler seg i bransjen sammenlignet med andre næringer. Det henvises til arbeidstilsynets egen rapport for ulykkesstatistikk i bygg og anlegg for utfyllende diskusjon om datakvalitet i rapportering og analyser basert på arbeidstilsynets egne data for bransjen.